Nordistika

Navštívili nás...

Podzim 2019
Učitelé a studenti z Univerzity v Agderu

9.-12. 10. 2019 se v rámci projektu Norských fondů Active Citizenship in the history and the present konal workshop, při kterém naši katedru navštívila norská návštěva z Univerzity v Agderu, skládající se ze dvou tamních učitelů (prof. Svein Slettan a Ingvild Ruhaven) a tří studentů. Náplní workshopu byly především přednášky na téma norské historie za 2. světové války.

Jaro 2019
Erika Bezdíčková

V pondělí 15. 4. nás navštívila paní Erika Bezdíčková, autorka knihy Moje dlouhé mlčení, a vyprávěla nám o svém životě a o holocaustu, který byla na vlastní kůži nucena prožít.

Hilde Vesaas

Ve středu 10. 4. nás navštívila Hilde Vesaas a ve své přednášce nás seznámila se svou rodinou a spisovatelstvím svého dědečka, známého norského básníka Tarjei Vesaase.

prof. Maria Sibinska
Bez popisku

V úterý 26. 2. naši katedru navštívila prof. Maria Sibinska, ředitelka Ústavu skandinávských studií na Gdaňské univerzitě. Spolu se svým manželem, režisérem Trondem Andersenem, si pro naše studenty připravila zajímavý dvoudenní program.

První den byl zaměřen na bakalářské i magisterské studenty a zahájil ho pan Trond Andersen snímkem z vlastní filmové produkce a prezentací o městě Tromsø. Následovala první přednáška prof. Sibinské, ve které se studenti setkali s tvorbou norsko-dánského dramatika a spisovatele Ludviga Holberga. Na závěr společně analyzovali část jednoho z jeho nejznámějších děl, Cesta Nielse Klima do podzemí.

Program pokračoval následujícího dne ve středu 27. 2. se zaměřením na magisterské studenty, kteří při druhé přednášce prof. Sibinské měli možnost dozvědět se mnoho o životě Sámů v Norsku a o sámské divadelní scéně. Praktickou částí byla analýza úryvku ze ságy o Haraldu Krásnovlasém. Závěrem bylo zajímavé porovnání původního příběhu s jeho moderní divadelní interpretací.

Podzim 2018
Podzim 2018
3. - 4. 12. 2018
harald bache-wiig a sylvi penne

Galerie:

5. - 6. 11. 2018
Prof. Ståle Dingstad

Pozvánka

Téma: 
Pondělí 5/11: Fra kritikk av det nasjonale til ny nasjonalisme. Henrik Ibsens Peer Gynt (1867) og Knut Hamsuns Markens grøde (1917).
Úterý 6/11: Antisemittisme i norsk litteratur. Fra Holberg til Hamsun.

Galerie:

14. 11. 2018
Helena Březinová, Ph. D.

Pozvánka

Téma: Pohádky Hanse Christiana Andersena v češtině – máme je vůbec?

Galerie:

Podzim 2016
Heidi Christoffersen
Bez popisku

Mandag den 14. mars klokka 16:30 fikk vi, masterstudentene, et helt spesielt besøk fra Norge - Heidi Christoffersen. Heidi kom på besøk til Brno fra Høgskolen i Telemark. Vi møtte henne på mandag i en times tid for å hilse på henne før tirsdagens forelesning. Vi snakket om alt mulig – vi presenterte oss, snakket om studiene våre og planene vi har med norsk, og ikke minst om våre hobbyer og bakgrunn. Vi snakket også om emner vi gjerne ville drive med i tirsdagstimen. Etter en time tok vi farvel med Heidi og gledet oss stort til hennes forelesning dagen etter.

På tirsdag traff vi Heidi igjen klokka 10:50. Heidi hadde forberedt et foredrag for oss hovedsakelig om Telemark. Hun presenterte fylket og dets sentrale byer. Hun snakket litt om historie og bondekultur, om natur og viktige steder som er verdt å se i Telemark. Til hvert fylke hører det også til en dialekt. Heidi viste oss hovedtrekkene ved Telemarks-dialekter. Et stort emne som vi ønsket å snakke om med Heidi, et emne som fremdeles er aktuelt her i Tsjekkia og som har med Norge å gjøre, var Barnevern-saken. Heidi var så snill at hun forklarte saken for oss, og vi ble kjent med norsk holdning og syn.

Dagen etter forberedte vi en liten "guiding" for Heidi. Vi gikk en tur rundt i Brno for å vise henne byens vakreste severdigheter. Selv om vi ikke rakk mye, fikk Heidi heldigvis se det viktigste. Med det viktigste mener jeg utsikten fra Spilberk og den gotiske domen Petrov. Oppe på Spilberk tok vi en liten pause for å nyte den uendelige utsikten til gamle Brno. Blå himmel, frisk luft og varme solstråler gjorde dette øyeblikket til en opplevelse som er verdt å huske. Etter en stund fortsatte vi til Petrov hvor Heidi kunne beundre hvor flinke gotiske byggere var. Dessverre måtte vi avslutte turen snart, så Heidi må avsløre andre merkverdigheter i byen neste gang. Vi takker for et utrolig fint og hjertelig besøk!

Adéla Mertlová og Eva Pitronová

Helga Flatland
Bez popisku

En stor glede dukket opp på våre ansikter da vi fikk vite at Helga Flatland, en kjent nåtidig kvinnelig forfatter, kom til å besøke Brno. Hun ankom 25. april, og vi fikk sjanse til å møte henne dagen etter i løpet av vår undervisning. Hun snakket om sine bøker, dvs. trilogien om gutter som ble drept i Afganistan, og om sin nye bok Vingebelastning. Hun fortalte ikke bare om selve bøkene og innholdet, men hun viste oss et blikk inn i bakgrunnen for sine bøker. Hun fortalte om bokomslag, om inspirasjonen og hun hadde også mange interessante historier fra møter med sine boklesere. Hun sa flere ganger at disse møtene er veldig inspirerende for henne. Det skjer ofte at leserne finner aspekter som hun ikke hadde fokusert på, og som ikke var planlagt å lage. Men etter å ha blitt oppmerkom på dem, liker hun den nye retningen som verket hennes plutselig får.

Jeg hadde en sjanse til å sitte med henne alene på en kafé. Vi pratet først og fremst om hennes bøker, men hun følte seg hjemme i flere ulike emner. Vi snakket om lingvistikk, om våre kulturer og om folk generelt.

Den 27. april hadde hun en diskusjon med de tsjekkiske leserne av boka Alle vil hjem, ingen vil tilbake. Den har blitt øversatt av Miluše Juříčková som var både tolk og moderator i denne diskusjonen. Mange spurte om språksituasjonen i Norge som gjenspeiles i Flatlands bøker fordi hun bruker begge skriftmålene. Andre spørsmål gjaldt hennes inspirasjon, skikkelsene og Afganistan-emnet. Publikum kunne også høre en del av boka lest i original med oversettelsen vist i bakgrunnen. Til slutt var det et lite boksalg og signering og etterpå sa vi farvel til hverandre.

Men i all hemmelighet håper jeg at det ikke var for siste gang og vi, her i Brno, vil gjerne ønske Helga Flatland velkommen igjen.

Katarína Balková

Jan Kristian Hognestad
Bez popisku

Torsdag 7. april 2016 var dagen som vi alle hadde gledet oss lenge til fordi på denne dagen hadde vi igjen mulighet til å ønske en nordmann velkommen til vårt universitet. Denne gangen fikk vi et hyggelig besøk fra Universitetet i Stavanger, Institutt for kultur- og språkvitenskap. Det var Jan Kristian Hognestad som kom for å holde sitt foredrag med tittelen Språk- og dialektkontakt som innfallsport til norsk språkhistorie: I hvilken grad handler den norske språkhistorien egentlig om resultater av språkmøter? Vi fikk høre om norsk i et språkkontakt- perspektiv, og foredraget ga oss verdifull innsikt i norsk språkhistorie. Jeg tror at jeg kan snakke for alle som var til stede, når jeg sier at Jan Hognestad disponerer en unik evne til å vekke oppmerksomhet og interesse for emnet. Det var en fantastisk opplevelse, og vi var utrolig glade for at vi kunne ha ham på vårt universitet. Vi håper at det ikke var hans siste besøk her i Brno, og han og kollegaene hans vil være åpne for videre kontakt og samarbeid, eventuelt veiledning av våre avhandlinger.

Kristína Kováčová

 Jaro 2016
Ulrik Frederik Malt
Bez popisku

Odkaz Lea Eitingera dnes

Profesor Malt přijel do Brna u příležitosti připomenutí 20 let od úmrtí Lea Etingera, norského psychiatra českého původu, který uprchl z Československa prostřednictvím Nansenovy nadace v roce 1939. Prof. Malt je psychiatr, Eitingerův spolupracovník a pokračovatel. Dlouhodobě působí na Univerzitě v Oslo a je členem komise, která uděluje cenu za aktivity v oblasti lidských práv. Ve své brněnské přednášce se zaměří na život, dílo a aktuální odkaz Lea Eitingera (1912 – 1996).

Anne Jorun Nielsen og Marit Aamondt Nielsen
Bez popisku

På begynnelsen av vårsemesteret 2016 fikk vi besøk fra Norge. Vi hadde mulighet til å bli kjent med Anne Jorun Nilsen, norsklektoren ved Universitetet i Wien og hennes tante Marit Aamodt Nielsen som er professor ved Institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder. Det var ikke første gang Anne Jorun besøkte Brno. Derfor var det veldig hyggelig at hun kom igjen.

Vi hadde undervisning både med Anne Jorun og Marit. Først gjorde vi et par grammatiske øvelser med Anne Jorun. Etterpå hadde Marit en forelesning om Universitetet i Agder. Vi fikk vite hvilke studieprogrammer det er mulig å studere der, hvorfor universitetet har campus i to forskjellige byer, hvordan det er å være student ved dette universitetet og mange andre interessante opplysninger.

Etter forelesningen gikk vi med våre norske gjester på kafé. Vi snakket om forskjellige emner – sammenslåing av norske høgskoler og universiteter, forskjellen mellom tsjekkiske og norske universiteter, hvilke planer vi som norskstudenter har og hva vi vil skrive om i våre masteravhandlinger. Selv om man sier at nordmenn er stille og innadvendte, gjelder ikke dette Anne Jorun og Marit. De var blide og hyggelige. Det var veldig spennende å snakke med dem. Vi håper at vi sees snart!

Tomáš Bratina

Besøk fra Norge

Studenter sier ofte at en av de beste måtene å snakke norsk på er å sitte og prate med nordmenn. I løpet av dette semesteret fikk vi mulighet til å møte fem snille og interessante nordmenn – Anne Jorunn Nielsen (norsklektor fra Universitetet i Wien) og hennes tante Marit Nielsen (professor fra UiA) i februar, Heidi Christoffersen (høgskolelektor fra HSN) i mars, og Jan K. Hognestad (professor fra UiS) og forfatter Helga Flatland i april. Mange av dem kom til Brno på grunn av gode minner derfra, særlig om mennesker som var knyttet til denne vakre studentbyen. Men tider forandrer seg, og mennesker vandrer fra sted til sted. Noen av dem er ikke lenger de samme som de var før. Våre norske gjester møtte i vår både masterstuderende og bachelorstuderende, og nå håper vi at de var fornøyde med begge gruppene.

Når man konsentrerer seg om sin egen kunnskapsutvikling, kan man se veldig godt hvor langt man har gått fra begynnelsen på studiene sine til i dag. For nesten fire år siden begynte vi å studere norsk språk og litteratur, og etter litt tid hadde vi også mulighet til å møte «ekte» nordmenn – utenom Thor Henrik som underviste oss norsk fonetikk – og høre på hva de sa. Etter min mening var det da nesten umulig å forstå noe for de fleste av oss. Jeg husker at vi satt i et rom sammen med eldre studenter, og at de lo på grunn av noe som vi ikke forstod den gangen. Og nå er det litt omvendt. Vi sitter i klassen og hører på norske lærere og forskere som leder oss inn i berikende temaer, og vi er glade for at vi forstår dem. Det å se deres glede over vår interesse i norsk språk og Norge selv er en stor motivasjon for oss, det kan jeg skrive med sikkerhet.

Lucie Pelikánová

Používáte starou verzi internetového prohlížeče. Doporučujeme aktualizovat Váš prohlížeč na nejnovější verzi.

Další info